Fra MOOCs til SPOOCs?

Av Morten Flate Paulsen

Takk til Sølvi Normannsen for dagens gode MOOC-artikkel i Universitetsavisa med tittelen Mooc-enes himmelferd er over: Fra massiv til minimal interesse.

Den ga meg assosiasjoner til SPOOCs, et ordspill som stemmer godt overens med mine refleksjoner i Khrono-kronikken om MOOC-utvalgets rapport der jeg blant annet skrev:

«Norge trenger bærekraftig nettbasert utdanning. Vi må blant annet unngå feilene svenskene gjorde da de opprettet Nätuniversitetet. I løpet av tre år sprøytet de inn flere hundre millioner kroner til høgskoler og universiteter som utviklet nettstudier. Det resulterte i mange gode nettstudier – som døde hen – da de ekstraordinære midlene tok slutt. Slike initiativ kan være konkurransevridende og sparke ben under bærekraftige nettskoler som ikke kan konkurrere med gratistilbudene….

MOOCene roses for å være gratis og åpne for alle. Samtidig kritiseres de for stort frafall, dårlig studentoppfølging og manglende forretningsmodeller. Dette minner meg om argumentene vi hørte i skolefjernsynets og skoleradioens glansdager.

Men både skolefjernsyn og MOOCer trenger en bærekraftig finansiering for å bestå. Derfor er det tankevekkende at bransjen vil legge ut sine tjenester gratis, når avisbransjen nå reverserer denne strategien. Internasjonalt ser vi at MOOCene sliter med å finne bærekraftige forretningsmodeller. De eksperimenterer med å ta betalt for tilgang til lærere, teknisk support, studieveiledere, eksamener, kursbevis og undervisningsmateriell. Dette er tjenester som ofte mangler i MOOCer, men som norske nettskoler har lang og god erfaring med.»

En engelsk versjon av kronikken er tilgjengelig i blogginnlegget MOCKING MOOCS.

MOOC-utvalget

MOOC-utvalget foreslo tiltak som til sammen ville kreve årlige investeringer på 130–380 millioner kroner. I ettertid kan det også hevdes at min frykt for konkurransevridning slo til, for i kjølvannet av MOOC-rapporten ble utviklingsmidlene til nettskolene fjernet fra statsbudsjettet. I 2014 ga dette, for siste gang, 18 nettskoler et kjærkomment tilskudd på til sammen 15,7 millioner www.vox.no/Tilskudd/Tilskudd-til-studieforbund-og-nettskoler/Utviklingsmidler-til-nettskoler/

En av nettskolene som ble hardt rammet av kuttene var NooA, en nettskole jeg etablerte omtrent samtidig som Arne Krokan ved NTNU startet utviklingen av den første MOOCen i Norge. Siden den gang har NooA utviklet 100 nettkurs på www.NooA.no mens norske høgskoler og universiteter har 18 MOOCer på www.mooc.no

Det koster å utvikle og gjennomføre kurs og studier og noen må betale – enten fra egen lomme, via arbeidsgiver eller over skatteseddelen. Jeg mener derfor vi må fokusere på å få mest mulig samfunnsnyttig læring igjen for pengene våre, både som enkeltmennesker, institusjoner og nasjoner.

Dette betyr at vi bør strebe etter en best mulig kombinasjon av fleksibilitet, kvalitet og kostnadseffektivitet i nettkurs og nettstudier. I noen tilfeller kan det være offentlig finansierte MOOCer, i andre tilfeller kan det være kurs og studier fra private nettskoler. Jeg tror innovasjon, kostnadseffektivitet og bærekraftighet fremmes best der offentlige og private initiativ samarbeider og konkurrerer innen fornuftige og forutsigbare rammer.

Jeg vil også argumentere for at vi bør utvikle mer etter- og videreutdanning som legger større vekt på voksne studenters behov for fleksibilitet i en travel hverdag enn på utdanningsinstitusjonenes og kvalitetssystemenes fokus på fysiske møter, faste timeplaner og rigide årshjul. Vi trenger flere tilbud som fokuserer mer på studentens behov for fleksibilitet enn på skolens behov for struktur.

velkommen debatt

MOOCene bidrar fremdeles til en velkommen debatt, fordi den setter fokus på alt det viktige som er gjort – og kan gjøres bedre i nettbasert utdanning. Innovative nettstudier er vanskelige å finansiere og stanger mot konserverende og fordyrende kvalitetsregimer fra NOKUT. Både de nye MOOCene og de etablerte nettskolene i Fleksibel utdanning Norge har mye å tilføre tradisjonelle utdanningsregimer. Landet, utdanningsinstitusjonene og studentene trenger mer debatt om fleksibel, kostnadseffektiv og bærekraftig utdanning. En debatt om kvalitet og innovasjon.

Interesserte kan lære mer om temaet i Ordbok for e-læring og nettbasert utdanning.

---